Hun med hatten

Ønskelisten

2011-04-01T11:24:00.000-07:00

Å bo i en lys leilighet i SoFo i Stockholm. Å ha det høyt under taket i rom med få og enkle møbler og bokhyller helt opp til taket. Hvitt og rent sengetøy og solskinn gjennom gardinene hver morgen. Ikkeno nips, ingen snirkler og ingen hybelkaniner. Bare rent og enkelt.

Å sykle til jobben hver dag for å jobbe med mennesker og medier. Føre opp fremdrift etter planen for prosjektene dag for dag, ha system på kontorpulten og fine rutiner for bilagsføring. Kjenne at jobben gir mening, at verden beveger seg fremover. Å ha et fast lunsjsted med gode salater og supper, og stort utvalg i te. Jobbe konsentrert og fremdeles ha lyst til å jobbe mer når klokken blir 17. Så jeg kan glede meg til mer jobb dagen etter.

Å sykle til parken med baguetter og frukt i sykkelkurven. Drikke litt vin, rusle i Stockholms gater og ha sene samtaler på en nattevarm balkong. Legge meg og glede meg til frokost neste morgen. Med hjemmelaget syltetøy og godt brød på hvite tallerkener fra Figgjo.

Dét ønsker jeg meg.

Coming home.

2011-03-25T04:22:00.000-07:00

(Via: Weheartit)

Ramlet nettopp ut av Lavprisekspressen i ballerinasko og med trillekoffert. Ikke helt det store i en halvmeter snø og stiv kuling. En deilig frokost på Dromedar og litt avislesing senere kom jeg meg hjem til K50 likevel. Nå er det heldigvis sol.

Fire deilige soldager i Lausanne gjør Trondheimsvåren lettere å leve med. Semesteroppgaven mangler to kilder før den skal inn og jeg skal på jobb i dag. Kanskje trene litt. Ganske fint igrunn. Alt er fint når man har fine minner og gode ting å glede seg til. Nå tråler jeg finn.no etter leiligheter til Oslo-sommer, helst noe sentrumsnært og finfint. Med dobbeltseng og store vinduer. Gangavstand til Akersgata kanskje? Morgenpromenader med en kopp kaffe i hånden og småsko på føttene. Eller bysykkelavstand. Å sykle så håret flagrer er en god nok grunn til å slutte å klippe seg.

Så får det bare være at jeg må ha på gummistøvler og boblejakke i dag. Om kort tid kommer det bare til å være et ubehagelig minne uansett.

P.S: Kjære Henriette! Jeg kommer til Oslo i sommer, som du sikkert forsto. For å være sammen med deg! Vi skal på Ulvøya og bade hver uke, Frognerparken og shopping og turer på Bygdøy.

Its what I do, its what I live for.

2011-03-01T09:27:00.000-08:00

(ph:Weheartit)

Jeg står opp tidlig. Det er lyst når jeg står opp.

Spiser havregrøt med eplebiter og kanel til frokost.

Leser litt og drikker te.

Tar på leppestift.

Blir oppgitt over å ha på vintersko og votter.

Finner leseplass på bibiloteket eller leser på kafé.

Gjør øvinger og lager notater.

Tar pause og leser avisen. Har kaffe og kanskje et eple til.

Prater og ler.

Mailer litt. Tvitrer litt. Sender noen lengtende meldinger til Sveits.

Ønsker meg vår og småsko.

Leser i Biblioteket på Samfundet. Drikker te.

Spiser middag. Typisk fisk og gulerøtter i forskjellige former.

Te. Detektivbyrån.

Trener litt. Bare litt.

Planlegger hva jeg skal ha i kofferten når jeg reiser til Lausanne om 20 dager.

Lakker tånegler.

Legger meg tidlig og leser på sengekanten.

Repeat.

Sacré Cœur

2011-02-25T13:02:00.000-08:00

Sacré Cœur, Paris. Tatt med Diana F.

Here we go!

2011-02-10T14:24:00.001-08:00

(Foto: isfit)

Nå braker det løs om mindre enn en halv time. Ett år etter at jeg første gang satte mine ben på et ISFiT2011-event ser selve festivalen dagens lys.

Det har vært et utrolig år med mye gøy, lærdom og fine mennesker. Festivalen kommer til å bli knallbra og Fredsprisutdelingen kommer til å gi folk minner for livet. Om jeg er helt klar for festivalen vet jeg ikke. Jeg har en følelse av at det sjelden er mulig å føle seg helt klar for noe, man må bare kaste seg ut i det. Så kan man heller føle seg klar etterpå.

I morgen er dagen for alle de fineste tingene. Kronprinsen, Fredsprisvinnerne og Kråkesølv kommer til Samfundet. Kjæresten min kommer hjem til meg.

The only man

2011-02-06T07:28:00.001-08:00

Pappaen min har lært meg alt jeg kan om musikk. Han har lært seg å ri på hest for å kunne tilbringe tid sammen med meg. Min fine Pappa har lest yndlingsbøkene sine for meg og tatt meg med på Tivoli i Danmark. Pappa har ledd av meg når jeg har vært fullstendig rasende, han har løpt etter meg og vært en farlig bjørn når jeg ikke ville legge meg. Pappa kan tegne ugler og ingenting annet. Han kan snakke italiensk og true med å steke kaninen vår til julemiddag. Pappa spiller i rockeband og er faktisk veldig kul. Bortsett fra når han tar på seg "morsomme" hatter og spør "Er jeg kuuul nå, eller?!".

Pappa har vært den som har vugget meg på fanget sitt og sagt at han skjønner at verden er vond og vanskelig, før han har sett meg rett i øynene og sagt "Men jenta mi, dette greier du". Han har alltid rett.

Takk kjære Pappaen min. Gratulerer så masse med dagen!

Sånn går nu dagan.

2010-12-19T13:39:00.000-08:00

(weheartit)
Av alle mennesker jeg har vært sjef for, så er jeg selv den aller vanskeligste å lede. Jeg har bedt meg om å ta meg sammen, drikke mer vann, støvsuge og vaske klær. Men har jeg hørt på meg? Neida. Jeg har vært ute og drukket vin til langt på natt, sovet til det bare er en halvtime igjen til jeg måtte på jobb og gått på julegaveshopping og juleverksted etter jobb når planen egentlig var å rydde og legge inn bilag til regnskapet mitt. Tok til fornuften gjorde jeg selvfølgelig ikke før "deadline". Kvelden før min fineste Chr. kommer hjem har jeg endelig greid å vaske klær og gulv og kjøkken, handle inn god og sunn julefrokost og lakke om neglene mine. Nå kan juleferien bare komme!

Eksamen gikk sånn midt på treet. Jeg var bare så lykkelig over å få levere at jeg helt sluttet å bry meg om det har gått bra eller dårlig. Det viktigste er at jeg er ferdig! Herlig! Å jobbe hele dagen og å lese hele kvelden er virkelig en påkjenning jeg må slutte å utsette meg selv for.

Spesielt har lange juledager med sure julekunder satt sine spor. Nitti prosent er overstrømmende hyggelige og motiverende, likevel greier jeg ikke å ignorere den grusomme tiprosenten. De sier surt at de ikke vil ha hjelp, før de plutselig ombestemmer seg og roper skjærende ut "Hallo?! Er det mulig å få litt hjelp her eller??". Så hjelper man da, og skrekk og gru om vinglasset/vasen/lysestaken de vil ha ikke kommer ferdig i en stor eske med masse isopor og bobleplast. "Kommer den virkelig ikke i eske?" sier de og skuler misbiligende på meg, som om jeg gjemmer esken for dem med vilje. "Nei desverre, men jeg skal pakke den godt til deg" prøver jeg å berolige. Det er jo tross alt varen de kjøper, ikke en eske som de bare skal kaste (forhåpentligvis kildesortere) når de kommer hjem uansett. "Ja, du pakker den vel ordentlig nå?" spør de kritisk. Neida, jeg har tross alt bare jobbet i glassmagasin i fire år, jeg vet helt sikkert ikke hvordan man pakker inn noe ordentlig..

Takk og pris for de glade julekundene og for glade fine kolleger. Takk og pris for at jeg tar en utdannelse som noe annet enn butikkdame. Takk og pris for at jeg drikker vin og sosialiserer framfor å gå hjem og støvsuge etter lange dager på jobb. Da hadde jeg blitt emo.

Niogenhalv time

2010-12-14T14:31:00.000-08:00

Siste notatark er lagt bort, skrivebordet er tapetsert med post-its og sekken er pakket. Nå får det briste eller bære på eksamen i morgen. En liten tretimers som sies å være en formalitet fra instituttets side i tillegg til oppgaven. Likevel er det viktig for meg å gjøre det bra.

Å gjøre det bra på skolen er viktig for meg fordi det er en systematisert måte å vise at jeg kan jobbe grundig på. Jeg kan lese og tilegne med kunnskap, analysere den og anvende den på praktiske eksempler. Jeg kan legge opp et studieløp og lese jevn, huske komplekse teorier og få en bred forståelse. Alt dette innebærer en god arbeidsmoral og evnen til å lede seg selv.

Det er ikke den eneste måten å være flink på, ikke den viktigste heller. Men det er målbart og mulig å tallfeste og det gir meg svart på hvitt at dette er noe jeg kan. Et papir som beviser at jeg kan være av verdi for samfunnet i fremtiden, uten at en fremtidig arbeidsgiver trenger å møte meg, se referansene mine eller CV-en min. Det er en viktig inngangsbillett slik at jeg får vist hvem jeg egentlig er og hvor mye mer jeg har lært enn bare skole og pugging. For å vise at jeg ikke gjør ting bare for å gjøre noe. Jeg gjør dem for å gjøre dem bra.

God help the girl. She needs all the help she can get.

2010-12-10T14:04:00.000-08:00

NÅR skal jeg lære meg å faktisk lese til eksamen så jeg kan få en A. Istedetfor å sitte på Net-A-Porter.com og se på denne ringen og tenke for meg selv:

– Den er jo fryktelig dyr. Men hvis jeg får en A, da skal jeg sannelig kjøpe den til meg selv! Jeg får helt sikkert en A.

Ok, jeg innser at dette ikke er logisk på noen måte. Jeg vender nå tilbake til bøkene for tredje gang i kveld. Jeg MÅ virkelig konsentrere meg, jeg MÅ virkelig få A på denne eksamenen. Så må jeg bare stålsette meg mot den farlige farlige tanken: hvis jeg ikke kan konsentrere meg før jeg har fått den, så er det kanskje best å kjøpe den først. Få ro i sjelen, lese og få en A etterpå.

Takk og pris for at jeg ikke får lønn før eksamen er ferdig. Takk og pris for at strømregningen kommer før karakteren min. Så har jeg litt tid på å få fornuften i orden.

Kjære vene.

Kalenderpakke 9.desember

2010-12-09T10:32:00.000-08:00

Pepperkakeformer som ser ut som løver og dinosaurer er vel noe alle gutter blir glad for? Selv om de ikke kunne bli med i pakke til Sveits. Men den som venter på dinosauruspepperkakebaking og nonstopmelisløvepynting venter aldri forjeves.

Vinternoll.

2010-12-09T04:04:00.000-08:00

(Photo: Adela and Tessie via Weheartit)
Eksamenslesing, møter og jobb. Sånn går dagene. Ikke mye å si om det annet enn at jeg har det fint. Små lyspunkt i hverdagen som joggeturer i snøen, skyping til Sveits og fine pakker i posten holder meg gående. Det er 6 dager til eksamen, 8 dager til Mamma kommer på besøk og 11 dager til Chr. kommer hjem til meg igjen.

Imellomtiden skal jeg bli venn med alle medieteoretikerne i POL2010, jeg skal utvikle en informasjons- og kommunikasjonsstrategi for januar og februar og jeg skal selge sikkert tusen julegaver og nips til gamle damer. Og prøve den nyankomne nyttårskjolen min foran speilet sikkert to-tre ganger om dagen. Jeg ELSKER den nye kjolen min.

Nå: rydde bort bøkene og komme meg til jobb!

Julestemning i emning.

2010-12-05T05:52:00.000-08:00

(Weheartit)
Eksamenstiden, juleavslutningene og julejobbingen er over oss. I går var jeg på juleverksted og i dag har jeg vært på julefrokost. Hvis bare pensum kan begynne å feste seg til hjernen og lønnen min for desember kan komme inn på konto, kan jeg føle meg klar for høytid. Listen over julegaver er ferdig og min egen ønskeliste inneholder endelig noen (relativt) oppnåelige og fornuftige punkter. Disse ønskene er følgende:

- Nede i himmelen av Tove Nilsen

- Ullundertøy og ullstrømper som gjør meg varm uten at det ser klumpete ut

- Middagstallerkener og sausenebb fra Figgjo Verde

- Espressokopper og Frokostkopper fra Arabia 24H

- Dior Le Vernis Black neglelakk

De ufornuftige og uoppnåelige ønskene derimot, er følgende:

- Edie small shoulder bag fra Mulberry (ååå, fantastiske deilige vesken)

- Nude Bayswater clutch til den deilige Bayswateren min og til nyttårskjolen

og såklart en helt vidunderlig ny MacBook Air.

Med det på minnet bør jeg definitivt vende tilbake til lesepulten. Skal jeg noen gang gjøre de uoppnåelige ønskene oppnåelige er jeg nødt til å få toppkarakter på eksamen. Og bestemme meg for hvilket masterstudie jeg skal velge.

Langt kommer til kort.

2010-11-29T16:15:00.000-08:00

VS.

Mye vil ha mer. Lite vil ha mindre. Å klippe håret kort har blitt en vanesak og en avhengighetssak. Nå vil jeg bare ha det kortere og kortere. Aldri mer volumshampo, rettetang, krølltang eller spenner.

Så får det heller bare være, som godeste Patrick hadde baller nok til å uttrykke

– Det korte håret kler personligheten din og sånn, men du var myye deiligere med langt hår!

(i ettertid lurer jeg på om det han egentlig forsøkte å si er at personligheten min ikke er deilig)

Anyways, det er deilig å slippe å bruke en halvtime på badet om morgenen.

En avledning og selvledelse

2010-11-26T04:43:00.000-08:00

Kjenner meg utrolig igjen i årets karrierenetverkerskes beskrivelser om å lede seg selv.

Nå har jeg latt meg avlede igjen. Etter en skikkelig opptur i går, og stor mediedekning både i går og idag kjenner det litt trått å gå rett fra nattbussen til datasalen. Enda verre er det å fokusere på det utrolig lite karismatiske datasettet mitt fremfor å godte meg i Retriever og følge opp mediene.

Men jeg har lagt opp til det selv. Jeg har delegert mindre enn jeg burde, enda det føles som jeg har delegert bort det meste. Det har kostet meg mye å delegere bort viktige ting, og jeg har brukt mye tid på å ignorere trangen til å kontrollere og overstyre. Eventet ble bra og alle medarbeiderne mine presterte 110%. Det hadde neppe blitt bedre om jeg gjorde alt selv. Må lære meg å stole mer på folk. Og dette er et steg i riktig retning.

Håper bare steget var langt nok til at oppgaven min fremdeles kan reddes. Over og ut, jeg returnerer inn i SPSS. Mandag blir jeg menneskelig igjen.

Alt på en gang, og litt til.

2010-11-22T11:52:00.000-08:00

Nå skjer alt. (Foto: Susann Jamtøy)

Vi Offentliggjør vinneren av Studentenes Fredspris 2011. Jeg begynner julejobbingen på lørdag. Jeg leverer bacheloroppgave på mandag. Første eksamen neste torsdag. Jeg skal til tannlegen å ommøblere tennene mine ganske drastisk. Jeg skal på julebord og jeg skal utforme en kampanje for januar.

Det føles bra! Butikken hadde tilbud på tulipaner i dag. Kaffepausene blir av en helt annen kvalitet når man jobber på spreng mellom dem. Jeg hadde det fantastisk på julebord med Under Dusken på lørdag. Vi ligger godt an til Offentliggjøringen. Å fortelle hvem som vinner er noe jeg virkelig gleder meg til. Det blir så bra, bra bra. Jeg kan nesten ikke tro at jeg har oversikt over alt sammen, men det har jeg. Ikke kontroll, absolutt ikke. Men oversikt. Og det holder.

Paris je t'aimeIl y a tout ce que vous voulez aux Champs-Elysées.

2010-11-19T14:22:00.000-08:00

(weheartit)
Nå har jeg noe å glede meg til! Bortsett fra å være ferdig med eksamen og kjøpe meg en Classic Q Hillier Hobo fra Marc Jacobs og at Chr kommer hjem og at det er jul og bursdag.

4.januar reiser vi til Paris. Vi skal spise macarons, drikke te, gå i små magiske bokhandler og bare ha det magisk. Paris je t'aime.

Vårt palats är et fullkomlig kaos.

2010-11-18T14:54:00.000-08:00

Ting går opp og ting går ned.

Laderen min begynner å selvantenne på lesesalen, vi får solgt inn en sak til Urix. Jeg må ut med sekshundrekroner for en ny lader, jeg får kake på møtet med gruppa mi. Jeg har skrevet feil i en invitasjon som har blitt sendt til over 100 mennesker, vi får utrolig bra bilder fra fotografen vår som er på oppdrag. Jeg har fortsatt ikke rundet 7000 ord i oppgaven min, men jeg har ledd og smilt masse i dag. Helst skulle jeg hatt stålkontroll og sett glamorøs ut mens jeg hadde det. Det verken har jeg eller gjør jeg. Kanskje lar det seg ikke gjøre heller. Heldigvis er det når jeg har det som verst på den ene måten, at jeg har det som best på den andre.

Ting går galt, mennesker gjør meg glad igjen.

Det er godt vi har hverandre.

The best way to predict the future is to create it.

2010-11-17T11:36:00.000-08:00

(weheartit)
Ventetiden er over og luften er ute av ballongen. Katten ute av sekken. You name it.

Jeg fikk ikke viljen min. Jeg var bedre enn 192 andre søkere, men ikke den beste av de 8 beste. Og vinner du ikke, ja da holder det ikke å være den beste taperen.

Jeg taper aldri. Jeg er aldri dårligere og jeg kan stort sett være best i hva det skal være. Det skal ikke stå på meg. I et prosjekt gir jeg hundreogtiprosent, i organisasjonen er jeg den som går sist hjem etter å ha satt kronen på verket og finpusset det lille ekstra. Nå har det stått på meg. Og falt på meg. Faen.

Det er ikke det at jeg var dårligere enn de andre som var på intervju. Noen få er like gode som meg, noen var jeg soleklart bedre enn. Men det vet ikke GK. Og så lenge jeg ikke har vist dem det, så kan de ikke vite det. De kan ikke forventes å forstå av seg selv at jeg rotet meg begreper på caset fordi vi har andre begreper å forholde oss til i de organisasjonene jeg har vært i. De kan ikke forventes å vite at jeg egentlig er kjempemorsom, bare ikke når jeg er nervøs. Jeg har rett og slett presentert meg selv for dårlig. De vet ikke hvem jeg er. Da kan jeg heller ikke klandre dem for ikke å ha skjønt at jeg er mer enn bra nok. Du er aldri bedre enn så bra du kan vise andre at du er. Det hjelper jo ikke å være best inne i sitt eget hode. Eller etterpå, når man kommer på hva man har rotet med og hva man egentlig burde sagt.

Det er bare å returnere til skolebenken og tenkeboksen og den daglige dont. Her er det en haug med arbeid som må gjøres. Jeg må bli flinkere til å vise hvem jeg er. Jeg må bli så flink som jeg tror jeg er.

Ventetid.

2010-11-16T04:31:00.000-08:00

(photo: weheartit)

Den som venter på noe godt. Og på noe uvisst. Det er meg.

Jeg venter på at bacheloroppgaven min skal runde 7000 ord. På at jeg skal ha lest ferdig alle haugene med bøker til eksamen og på å lese nye Under Dusken som kommer ut i dag. Spesielt en artikkel om hvordan Samfundet styres venter jeg på. Jeg er spent på sitatene og på reaksjonene på denne artikkelen. Det er et viktig tema.

Jeg venter på å høre fra en av funksjonærene mine, som reiste til hjemlandet til vinneren av Studentenes Fredspris 2011 i dag. Han skal møte vinneren, filme vinneren og stille vinneren tusen spørsmål om ting vi lurer på. Spennende, viktig! Jeg venter på Offentliggjøringen, der vinneren skal avsløres for presse og studenter i Norge. Et event som jeg har ansvaret for, og som må bli vellykket.

Jeg venter på jul. På å være ferdig med eksamen og forhåpentligvis fornøyd med egen innsats. På å se Mamma og Pappa og Mari og Siri og Morfar igjen. På klemmer og gaver og klementiner og julesanger.

Jeg venter på kjæresten min. Som jeg ikke får se før jul og som jeg tenker på hver eneste dag. Vi ser hverandre riktignok på skype og vi prater i telefonen. Han sender meg sms hver kveld før jeg skal sove. Vi venter på hverandre.

Også venter jeg jo på en telefon da, såklart. På at noen i den andre enden av røret skal tilby meg en jobb. Drømmejobben. Jeg krysser fingrene og prøver å ikke se på klokka og kalenderen.

The race is long, and in the end it is only with yourself.

On the other side of fear lies freedom.

2010-11-12T15:20:00.000-08:00

(photo: weheartit)

Så står jeg der igjen, da. Litt svett på overleppen, med en flagrende tust fra panneluggen min. Ellers bra. Jeg er fin med den røde hatten og kjolen min som er veldig meg. Dette er sånn jeg ser ut. Håper det er det de ser etter. Noen som ser ut som meg.

Rekrutteringssjefen har pologenser og dressbukse. Det gjør meg rolig. Hadde hun hatt drakt hadde jeg dødd av mangel på komfort i kjolen min. Hun ser trivelig ut. Vi sier hei og jeg smiler med hele ansiktet. Kanskje smiler jeg litt for mye, sånn som hunder gjør når de sier unnskyld for at de har spist på skoen din. Jeg sier neitakk til kaffe. Får litt vann og setter meg til rette. Justerer smilet og oppretter blikkontakt.

De sier hvem de er og spør hvem jeg er. Så blir de stille og lener seg tilbake med armene i kors. Jeg snakker om ting jeg har gjort. Hester, skole, bøker, Dusken, statsvitenskap, Fredspris. Hun spør om de rareste ting. Jeg ror, reflekterer og ror. – Hva er det de er ute etter? roper hjernen til hvert spørsmål.

Som alltid etter eksamener, dressurprogrammer, turnoppvisninger og presentasjoner husker jeg ikke lenger hva jeg nettopp har sagt og gjort idét jeg går ut av rommet. Jeg puster ut all luften jeg har samlet opp den siste halvtimen. På prikken en halvtime.

Jeg enser ikke beskjeden om å slå meg løs på skriveoppgaven. Jeg skriver strengt strukturert med nøye gjennomtenkte argumenter. Min venn vil sikkert passe min snobbete spaniel. GK vil helt sikkert ikke se humoren i det. Mangelen på humor er åpenbar. Dette slår meg idet Trygve kommer inn døren på Elling etterpå og peser noe om at han skulle til månen og ikke fikk landet teksten. Vi skulle være morsomme. Det forklarer alt. Det føles som å få sensorveiledningen til eksamen og innse at du har misforstått oppgaven. Jeg har ikke svart på det de spør om. Fillern.

De andre har også brukt mer enn normert tid på utdannelsene sine. De ser overraskende normale ut til å være mer vidunderbarn enn de 192 andre som har søkt. Betryggende. Noen har dress, noen har rosa vehalsteskjorte. Det er umulig å spise pizza mens man resonnerer før en debatt. Spenningen er en knute i magen. Jeg føler meg som en galopphest i startboksen på Øvrevoll. Debatten starter. Jeg er tydelig. –Nei! hører jeg meg selv si. –Nei til overvåking. Tydelig. Muligens unyansert. Debattlederen er streng, og jeg kan ikke bryte inn når det passer meg slik jeg ar vant til. Det er vanskeligere å være kjapp i kommentaren når man må vente på tur.

Vi bytter tema. Jeg liker kongen, jeg. Argumenterer litt logisk og bruker litt magefølelse. Han er jo kjekk, Krompen.

Vi er på Gardermoen og luften er helt ute av meg. Jeg må ta noen telefoner for å ordne flybilletter og visum for en i gruppen min. Jeg snakker om budsjett og regnskap og ambassader uten å tenke. Dette kan jeg nå, dette er barnemat sett i forhold til denne dagen. På flyet kjennes hjernen som om den har løpt maraton. Eller blitt kokt. Hjernen er en rosenkål. Når jeg kommer hjem skal jeg redigere pressemeldinger utover natten. Det er rart å være meg. Jeg prøver å stålsette meg mot de små dryppene av minner om hva jeg har sagt om meg selv, mot bildet i hodet mitt av den tørre teksten om hundepass og veterinærregninger. Kjære vene.

Vi må vente helt til neste fredag på svar. Alt jeg kan gjøre er å leve videre. Puste. Vente.

Min pojkvän kommer hem

2010-11-04T03:56:00.000-07:00

(Photo via Weheartit)

I dag kommer fineste Chr. hjem. Han kommer til å vente på meg i Edgar når jeg er ferdig med et møte. Han skal bli med hjem og lage middag, skravle og kose. Akkurat som før, akkurat sånn det pleier å være. Vi skal på tapas og Samfundsmøte og fest i helgen. Vi skal møte eksperter på fred og menneskerettigheter på mandag og vi skal bo en natt på Grand i Oslo. Spise hotellfrokost og spasere til Nasjonalgalleriet. Ha te i den franske sal.

Jeg gleder meg sånn! Vi har det alltid så fint.

If you´re not scared shitless by your new job, you haven´t reached hight enough.

2010-11-04T03:19:00.000-07:00

(Photo via Weheartit)

Jeg lovet deg å fortelle om tirsdag.

Det begynner med vekkerklokken. 06:50. Akkurat som på vanlige dager. Bussen 08:00. Akkurat som på vanlige dager.

Flybussen. Ikke like vanlig. Værnes, nå begynner magen å kile for alvor.

Jeg har bare med Bayswateren. En leppestift, nøkler, mobil, bok, boardingcard og notatblokk der jeg har skrevet ned kjerneverdier samt mine egne styrker og svakheter og hvorfor jeg har så ufattelig lyst til å jobbe i GK. Det er umulig å sitte helt stille. Tenk hvis noen av de unge mennene i dress også skal på samme intervju som meg? Jeg har på meg svart ullkjole, ballerinasko og den røde hatten min. Jeg er veldig meg, og kanskje ikke så veldig voksen. En ung dame. Tanken er å se ut som en ung Jackie Kennedy, men håret mitt nekter å føye seg etter det idealet.

Å kikke i notatblokken gjør meg litt roligere. ÅHOI. Kjerneverdiene deres i kortversjon. Åpenhet, Humor, Offensivitet og Integritet. Det kunne vært meg. Bortsett fra det med humoren. Humoren bekymrer meg. Min venn Jakob som er den mest humoristiske jeg vet om, brukte to år på å forstå når jeg spøkte og ikke. Det er noe med stemmen min, den er for skarp for humor. Men dette er jo et caseintervju. Jeg beroliger meg med det. Case, det kan jeg nok greie. ÅHOI.

I Oslo regner det hunder og katter. I Trondheim var det fint vær. Denne dagen er jo helt oppned. Det engster meg litt, og gleder meg litt. En oppneddag må jo være den dagen jeg briljerer på caseintervju og kanskje tilogmed er litt morsom. Jeg tar flytoget inn til Nasjonal sammen med alle dressene og plasserer meg på Bagel&Juice i Grensen. Her må jeg sitte i 1 time tenker jeg. Den timen må jeg bruke til å få full kontroll. Alt kjennes som i et vakuum. Jeg leser kjerneverdiene ennå en gang, skriver dem gjentatte ganger ned for meg selv. Jeg er helt rolig, bare utålmodig. Eksamensfølelse.

Når det er fem minutter igjen tenker jeg at utålmodigheten må få seire. Fint å være tidlig ute. Jeg henger jakken min i resepsjonen og takker nei til kullsyrevann og ja til vanlig. Jeg er full av egne bobler. Titter så vidt i Aftenposten.

Det har nettopp vært lunsj og to menn kommer inn fra trappen, – Hei! Takk for sist! sier den ene. Ham har jeg truffet før og jeg liker ham veldig godt. Han er genuint interessert i å gjøre verden til et bedre sted, og en mann man instiktivt liker. Det tar litt tid før jeg skjønner at det er han som skal gjøre intervjuet. Det gjør meg veldig glad!

Vi går rett på sak og fyrer løs med case. Jeg trenger nok litt drahjelp og fremstår som litt småtreig i oppfattelsen, men vi kommer da til noen konklusjoner til slutt, og mennene nikker og ser fornøyde ut. De avslutter med et interkommunikasjonsspørsmål, sikkert for å berolige meg. Mitt favorittema, og jeg vifter og gestikulerer med armene langt utenfor den aksepterte kvadraten for presentasjonsteknikk. Det er gøy. –Vi koser oss på intervju, tenker jeg.

Så er det over. En kort skriveoppgave venter på et lite kott/kontor innerst, ytterst i kontorlandskapet. Jeg skriver raskt og har samme følelse som norskeksamen. Jeg pleier å dure på og få beste karakter på norskeksamen. Håper det er det de er ute etter..

Litt over en time er over og jeg står igjen i Grensen og kikker rundt meg. Plukker opp telefonen, setter kursen mot Paleet og tenker at jeg ikke må tenke mer nå. Det gikk smertefritt og jeg var ikke redd. Betyr det at jeg gjorde det bra?

Det finner vi ut av på fredag. Nå er jeg redd.

Material girl

2010-10-28T16:05:00.000-07:00

(Photo via WeHeartit)

Drømmejobben ringer og inviterer til intervju.

Jeg takker ja.

Første tanke: Hjelp! Hva slags sko skal jeg ha på meg?

Selvangivelse vol 2

2010-10-14T13:41:00.000-07:00

WeHeartit.com

Dagens leppestift/lipgloss: l´oreal Color Riché i fargen Sand Creme

Dagens duft (parfyme/lotion/shampoo/hva enn du dufter av): Miss diors Cherié på halsen, og Chr sin Polo Sport Blue på håndleddet.
Dagens sko: Berties oxfords i nydelig beige, sannsynligvis siste gang for høsten. De får komme frem til våren igjen.
Dagens smykker: Favorittperler fra Dyrberg Kern
Dagens bok (altså den du leser nå): The Curious incident of the dog in the night time (okok, litt sent ute med den)
Siste avis du leste: Time
Siste cd du hørte på: Vashti Bunyan - Just another Diamond Day
Siste film du så: The Royal Tenenbaums
Siste reise du var på (innenlands/utenlands): Lausanne-Geneva (i morges), Geneva-Oslo (til lunsj), Oslo-Trondheim (til middagstider).
Siste nettsted du var innom før denne bloggen: Glamourbibliotekarens blogg, såklart :)
Siste te/kaffe du drakk: Lipton pyramidete med kamille, sveitsisk myntete.
Siste setning du sa: – Det er varmt vann på kannen hvis noen vil ha te.
List opp tre ting fra veska di: Pass og boardingcard, L´Occitane håndkrem og en liten boks olivenolje med basilikumsmak.

Snurra min jord igjen

2010-01-09T14:34:00.000-08:00

Om noen timer drar vi til London. Gleder meg veldig til fire dager med muséer, god mat og skikkelig britisk afternoon tea. Kanskje blir det noen kupp på januarsalget også?

Grader.

2010-01-08T12:55:00.001-08:00

Nå er det veldig mange minusgrader ute. Og svært få plussgrader inne. Kjøkkenet er for tiden det eneste rommet med levelig temperatur, og selv da må det hatt, skjerf og tøfler til for å holde varmen. Mange kopper te må også til. Å gå ut er fullstendig uaktuelt, i går vurderte jeg faktisk i fullt alvor å ta taxi til butikken (som ligger 200 meter fra huset). Jeg lot være, men døde nesten i forsøket på å ta meg frem til butikken til fots. Fra nå av blir jeg inne!

Tiden på kjøkkenet tilbringer jeg nå med å velge meg en bacheloroppgave jeg har lyst til å skrive. Problemet med dette tidsfordrivet er at det leder tankene over på at jeg faktisk om veldig kort tid har en bachelorgrad. Spørsmålet nå er dermed; hvor skal jeg ta mastergraden min?

Helst vil jeg til London eller Paris. Og helst skal skolen være enten LSE eller Sciences Po. Etter et lite nettsøk viser det seg at det faktisk finnes en double degree-ordning mellom LSE og Sciences Po, så den som er heldig kan faktisk få med seg begge deler. Det ville vært helt fantastisk å kunne gjøre noe sånt!

Spørsmålet er bare om karakterene mine strekker til, og om jeg skal være så dristig at jeg begynner å søke allerede for høsten 2010.

Breakfast at..

2010-01-05T10:27:00.000-08:00

Januarbarn har best karakterer (nåja, det var sant en gang i tiden), og synes selv at de har utmerket helse (visst har jeg det, frisk som en fisk!). Det de også har, er bursdag mens det fremdeles er ferie. På den måten får vi alltid litt alternative feiringer.

Ikke at jeg klager altså. Fjorårets kalas var herlig, årets like så, selv om de var så ulike det kan få blitt. Jeg ble vekket kjempetidlig (syvtiden) og fikk på meg de beste klærne mine (jepp, bare lammeull fra topp til tå omtrent. Fryser jo ihjel ellers). Halvfortumlet kom vi oss i en taxi til Rica Nidelven for det som helt klart er årets beste frokost så langt. Jeg elsker hotellfrokoster, og Ricas har blitt kåret til Norges beste frokost 4 år på rad, vel fortjent er det også. I løpet av den drøye tre timer lage frokosten ble det både eggerøre, laks, flere typer ost og frukt, smoothies, ferskpresset juice og kakao. En fantastisk start på dagen!

Deretter ble det lange late timer på Dromedar kaffebar lenger bort i gaten. Mens det snødde tett utenfor nøt vi hver vår bok . Jeg leste If on a winters night a traveller av Calvino, som jeg fikk av Chr. til jul. Etter hvert kom en hel haug med venner tilfeldig ramlende inn, et trivelig sammentreff med mange gratulasjoner. Vi ble sittende lenge, og flere kopper kaffe og te gikk med før vi beveget oss ut i snøføyka.

Det som så ut til å bli en rolig kveld ble spritet opp av Marius og Helenes forslag om aking i høyskoleparken. Perfekt, siden parken ligger rett utenfor døren hos meg, og siden de alt var underveis med bobledresser på og plastikkposer under armen (veldig få studenter husker å ta med akebrett når de flytter hjemmefra, merkelig det der..). Akekondisen min har blitt betydelig svekket siden jeg var liten, men det holdt akkurat til å sette lengderekord før kulden tvang oss inn. Å slappe av på sofaen med kakao og Notting Hill på tv ble kveldens avslutning, og jeg sovnet tungt på den helt spesielle måten man gjør når man har vært ute og lekt i snøen og kommer inn under varme tepper etterpå. Dette januarbarnet er i alle fall veldig heldig!

It was a very good year.

2010-01-05T09:45:00.000-08:00

Min fineste Henriette har fotografert meg i hatten til Plufsetatten.

2009 ble et år med mange nye opplevelser og utfordringer. Året jeg ble daglig leder i Dusken, etter å ha ønsket det så sterkt jeg ikke har ønsket noe siden drømmen om egen hest. Det er godt å virkelig engasjere seg i noe! Ha litt prestasjonsangst og stadig kaste seg ut i større og mindre utfordringer. Siden da har ingen dag vært lik.

Sommeren 2009 føles som en merkelig drøm, med endeløse dager i parken, i skogen og ved sjøen. Og så klippet jeg av meg håret. En liten avgjørelse, som har endret litt på alt fra morgenrutiner til tiden det tar å pynte seg for fest. Høsten ble ekstremt lærerik, ikke minst lærte jeg mye om meg selv og min egen kapasitet og evne til å løse problemer. Jeg skjønte raskt at det er en enormt mye jeg har igjen å lære. Nå gjelder det bare å bruke høstens lærdom til å gjøre arbeidet dette semesteret enda mer effektivt og motivere de som skal være med videre i jobben.

Vinteren har hittil vært (foruten ekstremt kald!) en ny start og et pusterom. Utfallet av et vanskelig valg har blitt en velsignelse, og jeg har hatt fantastiske dager i hele desember. Jeg føler at jeg blir satt veldig pris på, og er spent på hva fremtiden bringer. En lovende nyttårsfeiring ble det i alle fall. Fantastiske Simen inviterte til nyttårsfest i det nydelige huset til foreldrene hans. Året ble kysset, skålt og applaudert inn fra Trondheims definitivt vakreste utsikt. Som seg hør og bør, med ny hatt, champagne og en svært elegant kavaler. <3>

Julekort.

2009-12-20T05:42:00.000-08:00

Når disse julekortene er sendt ut til fjern og nær, og de siste julegavene er pakket inn, setter jeg meg på toget hjem til Oslo. Endelig.

Gjengen på bildet er det fantastiske styret som har ledet Under Dusken denne høsten. Etter et hektisk år med jubileum og festivaler og flytting til nye lokaler skal mange av dem videre til andre utfordringer. Men noen blir, heldigvis! Og et herlig nytt styre skal være med meg videre etter jul. Forhåpentligvis får jeg beholde de gamle også, som har blitt noen av mine nærmeste venner her oppe.

Desember har vært en fantastisk måned på flere måter, eksamenene mine har gått bra, og det har blitt tid til julehygge og julegavehandel. Jeg har det veldig bra nå, er fornøyd med valgene mine og gleder meg til fremtiden.

God jul og Godt nytt år alle sammen!

Adventshygge.

2009-12-02T07:15:00.000-08:00

Selv med lange dager på skolen blir det tid til adventshygge. Jeg kastet meg hodestups ut døren mandag morgen fordi min lengsel etter adventsstake og klementiner hadde blitt for sterk, og kom tilbake med begge deler samt tulipaner.

Nå koser jeg meg med late kvelder med stearinlys og god musikk, og håper at noe av det jeg har lest i løpet av dagene vil feste seg til hjernebarken.

Fornuft først.

2009-11-25T12:39:00.000-08:00

I dag har jeg vært på skolen og fått lest litt pensum, vært på et møte om en avtale for Under Dusken og laget en haug med spagetti bolognese. Nå har jeg middag for flere dager fremover.

Selv om jeg somlet masse før skolen i morges føler jeg at jeg fortjener å slappe av i kveld. Drikke te og lese Herta Müllers Reven var alt den gang jeger. Like vel skal jeg tvinge meg gjennom minst én artikkel om obscolesing bargain-modellen før jeg kryper opp i sengen med en kopp te og skjønnlitteratur. Så får jeg heller unne meg en lang dusj med masse stearinlys på badet etterpå. Stearinlysene tjener to formål; de gir den avslappende følelsen av å ha sitt eget hjemmespa, OG den dempede belysningen gjør så alt rotet på badet ikke synes.

Hvis jeg ikke sovner på kompendiet innen den tid. Noe som ville vært litt dumt, for det er samboer Kristin sitt, og jeg sikler gjerne litt når jeg sover..

Bulletproof.

2009-11-24T12:44:00.000-08:00

I dag har jeg tatt en vanskelig avgjørelse.

Vært ærlig, og modig. Men lett var det ikke.

Jeg går ut fra at det ikke skal være så enkelt å være menneske alltid. Og at det er sunt.

Alt en jente kan ønske seg.

2009-11-24T09:43:00.000-08:00

Jeg trodde egentlig ikke jeg ønsket meg noe som helst til jul i år. Jeg har nettopp gitt masse gamle ting til Fretex, ryddet opp og kastet masse. Kan ikke fatte hvordan det er mulig å eie så mange ting, jeg som jobber så godt jeg kan med å ikke kjøpe noe nytt (med god hjelp fra lånekassen). Forsøker å bruke det jeg har, kjøpe brukt og øver meg på å nyte fine ting uten nødvendigvis måtte eie dem.

Men nå har jeg to ønsker til ønskelisten min.

1. En termos. Så jeg kan ha med meg te på skolen, å ta 10kr for en tepose og varmt vann er latterlig.

2. En slik! Philips wake-up-light.

Etter å ha ligget i sengen i evigheter hver morgen den siste uken, med søvnen i øynene og en intens motvilje mot å stå opp, er jeg villig til å forsøke en ny sort vekkeklokke. Typisk at når jeg først ønsker meg noe nyttig, så skal det koste flesk med smør på. Hadde den bare vært i en fornuftig prisklasse da gitt...

Pegasusparty

2009-11-23T02:38:00.000-08:00

Denne helgen har vært veldig trist, og veldig fin. På lørdag var det julebord i Under Dusken. Alle var pyntet og det var glitter og glamour over alt. Flinke samboer Kristin har vært tidenes beste festkomité, og jeg kunne bare lene meg tilbake og nyte kalaset. Vi hadde sittet hele kvelden i forveien og laget oppmerksomheter til alle som slutter, i form av små pegasuser (duskens maskot) og diplomer.

Gullpenner ble delt ut til årets beste tekster og bilder, og fantastiske Marius var en legendarisk toastmaster. Da det ble tid for å dele ut diplomer og små bevingede hester var jeg allerede på gråten. Halvannet år med den fine duskengjengen har gått utrolig fort, og det skal bli merkelig å begynne med helt andre styremedlemmer etter jul. Men selv om mange drar, er det mange som blir også. Og så gleder jeg meg til å se mer av de talentfulle duskepensjonistene i landets avisredaksjoner, som praktikanter i Ankarra og som ferdigutdannede ingeniører. Jeg har lært så utrolig mye av og sammen med disse flotte folkene, og jeg kan ikke huske sist jeg lærte meg så mange nye ting som i dette semesteret.

Etter middagen trakk vi ned til Duskens lokaler på Samfundet. Det legendariske redaktørsjerfet ble overrakt fra Christian til ny redaktør, Anne, til jubel fra et sprengfullt lokale. Alle danset ut i de små timer, og føttene mine nektet nesten å bære meg da jeg omsider vaklet hjemover i tretiden. Takk og pris for at jeg bor så nære Samfundet!

Da jeg våknet en gang litt utpå søndagen følte jeg meg i overraskende fin form, og fikk både ryddet og satt på litt klesvask før jeg gikk til angrep på de gigantiske hybelkaninene under sengen min. Da det var unngjort kunne jeg ta turen bort til Wilhelm Storms gate og nyte herlig taco med et knippe av de beste menneskene jeg vet om. En perfekt og stappmett avslutning på helgen!

Ting som gjør det verdt å stå opp:

2009-11-19T03:17:00.000-08:00

* Tur i skogen med gode venner og kakao.

* Gode bøker.

* Te i store kopper.

* UD#16 har kommet i stativene.

* Planlegge og lage julegaver.

* Spise kjempeforsinket bursdagsmiddag med flotte Karin Maria.

* Å klappe den gule katten som bor i huset ved siden av.

* Å ha en veldig grei sjef som gjør det gøy å jobbe.

* Å være sjef for flotte ressurssterke mennesker som alltid er motiverte.

I dag skal jeg på konsernstyremøte og forsvare at vi får opprettholdt alle tilskudd i budsjettet. I morgen begynner eksamensperioden på sitt mest brutale. Så nå må jeg motiveres for harde livet. Det går nok bra, denne gangen også.

Jeg har blitt en liten muldvarp.

2009-11-19T03:12:00.000-08:00

Denne høsten har vært helt vill. Gode dager, fæle uker, flotte mennesker og slitsom jobbing. Ting blir fryktelig intenst og til slutt blir det vanskelig å holde humøret oppe.

Det er en sånn periode nå, hvor jeg føler meg som en muldvarp hver morgen. Ingen ting er verdt å stå opp for, og å sette føttene på gulvet og starte dagens gjøremål frister ikke det minste. Jeg bruker minst en halv time hver morgen på å motivere meg selv til å stå opp. Joggeturen har blitt en gåtur og den store sunne frokosten virker uoverkommelig å spise opp.

Det går fint, jeg kommer meg opp og jeg får gjort det jeg skal. Jeg trenger bare litt tid. Fremover er det kun det mest nødvendige som lar seg gjøre. Lese til eksamen, jobbe med Dusken og holde styr på klesvasken. Så det er ikke sikkert jeg har energi til å være verdens beste venninne, datter eller søster. Nå skal jeg straks skrive et innlegg som viser at jeg har rukket å ha det litt fint også, og ville bare dere skulle vite at jeg tenker på dere selv om energien ikke strekker til.

Nei, nå.

2009-10-21T04:10:00.000-07:00

(bilde fra saih.no)

Nei, nå er jeg opprørt her. Rett og slett.

Den siste uken har jeg vært i min egen navlebeskuende boble og bare tenkt på mitt eget stress og kjas. Skrevet noen semesteroppgaver her, laget litt budsjett der, administrert noen vakter og holdt noen møter. Enda godt man blir revet tilbake til virkeligheten når man i blandt synes så alt for synd på seg selv som er heltidsstudent med deltidsjobb og fulltidsengasjement. Men så leste jeg denne saken i Under Dusken.

Rabab Amidane, som vant Studentenes Fredspris i vinter, har nok en gang blitt angrepet av Marokkansk politi. Hun føler seg ikke lenger trygg nok i hjemlandet Vest-Sahara til å tørre å oppholde seg der. Vest-Sahara er okkupert av Marokko, og Rabab og hennes venner og medstudenter fra Saharavi-folket har i flere år blitt angrepet og truet av politi og myndigheter for sine fredelige demonstrasjoner mot okkupasjonen.

Da hun var her i Norge og tok imot prisen virket hun så sterk og klok til å være så ung. Den spede stemmen hennes var like vel nær ved å briste da hun under prisutdelingen fortalte historien om sin venninne som var blitt voldtatt av politiet under avhør. Kan ikke si annet enn at jeg får en klump i halsen selv, og følelsen av at jeg burde være ett annet sted enn på Biblioteket på Gløshaugen akkurat nå. Men jeg får bare håpe på at denne utdannelsen en dag kan bidra til at jeg kan jobbe med å påvirke undertrykkende regimer og være med å kjempe for undertrykte folkegrupper som Saharaviene. Akkurat nå føler jeg bare avmakt, og frykt for at Utenriksdepartementet og FN ikke snart skal gripe inn i Vest-Sahara.

Håper jeg har flere med meg når jeg krysser fingrene for at Rabab skal få asyl i Norge, slik at hun kan fortsette kampen for folket sitt uten å måtte frykte for livet. Slik at hun en dag kan vende tilbake og fullføre utdannelsen i sitt eget, frie Vest-Sahara.

Home is where the heart is.

2009-10-09T08:41:00.000-07:00

Savnet føles litt som en leieleilighet. Vegger som er litt for nakne, møbler som er litt for tilfeldig satt ned. Som understreker at dette er et midlertidig stoppested, at det ikke skal være et hjem. Ikke slik lunt og varmt, hjemmekoselig. Den følelsen man får når man kommer til noen som er der de vil være. Som skal bo der med katten sin, virkelig leve der. Ikke bare sove der og oppbevares der i et år eller to.

Kan det hende at slutten på savnet vil føles slik. Som å komme hjem? Og disse tre årene vil føles som en reise?

Selvangivelse.

2009-10-06T11:39:00.000-07:00

I dag får Glamourbibliotekaren legge føringer på innlegget. En enkel måte å oppdatere dere på i en hektisk hverdag.

Dagens leppestift/lipgloss: Chanel, nr.60; Barcelona Red

Dagens duft: Miss dior Cherié

Dagens sko: Svarte Converse med ullsokker i. (Det snør i Trondheim, jepp!)

Dagens smykker: perleøredobber

Dagens bok (altså den du leser nå): Wonderboy av Henrik Langeland

Siste avis du leste: Under Dusken nr13, ferskt av i dag!

Siste film du så: Hot shots

Siste reise du var på (innenlands/utenlands):Røros/Island

Siste nettsted du var innom før denne bloggen: underdusken.no

Siste te/kaffe du drakk: Mocca på Choco Boco Bakklandet, i dag morges.

Siste setning du sa: Ikkeno Beyoncé altså? (som kommentar til at ingen aviser kan bekrefte om hun skal være med Jay Z på kveldens konsert under UKA).

List opp tre ting fra veska di: Vaselin, neglefil og journalistblokk.

Jeg har det med andre ord ganske bra, og er den samme som jeg alltid har vært. Har på meg de samme klærne. Og nå snør det altså, så det må bli noen nye klær etter at jeg oppdaget at vinterklærne mine ikke hadde det noe særlig bra i kjelleren. Ellers er jeg stressa som få, det er denne UKAfestivalen som gjør at ting skjer i en veldig fart, Under Dusken fyller 95 år og skal feires med glitter og stas, semesteroppgaver skal skrives og teltet i Dødens Dal skal voktes slik at ingen saboterer konsertene. Finanskrisen på bankkontoen min er som vanlig et faktum, mens min sosiale kapital føles passe høy. Kontoen for arbeid fylles også stadig opp. Men jeg tenker på alle dere hjemme, jeg gjør det altså. Og jeg håper dere har det strålende!

Blåtur.

2009-09-28T08:02:00.001-07:00

Denne helgen har handlet om fjell. Om spennende turer til ukjent destinasjon. Leirskolefølelse og en revy så morsom at det gjør vondt i magen. Å bli parodiert anbefales hvis man vil le så mye at tårene spruter. Fjelltur er fint, busstur er fint. Fin helg.

Lant langt borte, likevel så nært.

2009-09-21T14:25:00.000-07:00

Denne helgen har handlet om de tingene som betyr mest. Hvordan det å lene hodet mot en kjent brystkasse kan fjerne alle sorger, stress og savn. Hvordan familier stadig vokser og endres, og like vel er akkurat som de alltid har vært. Hvordan små søstre plutselig er nesten voksne og tar egne valg for fremtiden.

Denne helgen har gjort meg bevisst på mange ting. På hvor enormt det føles å være viktig for noen. På at kroppen reagerer fysisk på savn, og at den ikke må nedprioriteres. På at jeg er veldig fornøyd med valget å ha konfirmert meg kristelig, selv om jeg ikke tenker på det så mye til hverdags. Og på at Regina Spektor har så rett i Laughing with, i at det er viktig å huske på de tingene som betyr noe. At det er så lett å tulle med noe som føles fjernt, men vi trenger det like vel for å klare oss gjennom vanskelig tider.

Fremover skal jeg prøve å nyte høsten mer. Stoppe opp og huske fine øyeblikk og sende gode tanker til de som fortjener og trenger det. Forhåpentligvis skal jeg til Oslo igjen snart også, og tilbringe tid med de som er viktige for meg der. Jeg føler meg heldig som har så mange flotte mennesker i livet mitt, og skulle ønske jeg kunne se hver og en av dere mye oftere.

helt kort.

2009-09-13T15:09:00.000-07:00

Bare så dere er oppdatert. Jeg har ikke sovet på førtiåtte timer. Jeg har vært på jobb og skole, ridd på fine hester, kledd meg ut som en liten løvetann, vært på styrevors, innviet nye duskere i avisens hemmelige ritualer, funnet folk med brukne ankler i trappen min og fulgt dem på legevakten, hysjet sjokkskadde jenter i brudekjole i søvn, gått på forelesning (på en søndag), gått til kontoret og så endelig kommet hjem og fått lest ut Extremely loud, Incredibly close av Jonathan Safran Foer. Nå var planen å sove, det er bare at jeg har glemt hvordan.

Det er nå du må stå for det du gjør sjæl.

2009-09-05T14:56:00.000-07:00

Nå er opptaket av fantastiske nye redaksjonsmedlemmer unnagjort. Det er layouthelg på Dusken, og jeg har planlagt velkomsten for de nye på mandag. En periode med utfordringer er over, og jeg har gjort mange ting jeg aldri prøvd før. Sittet på andre siden av bordet under jobbintervjuer, planlagt en opptaksperiode og vært med på den endelige beslutningsprosessen.

Èn ting jeg i alle fall har lært er at man ikke skal ta sine egne gode egenskaper for gitt. I søknaden min for å bli gjengsjef skrev jeg finfine ting om at jeg takler stress, er blid og holder hodet kaldt også i pressede situasjoner. Dét har jeg ikke gjort den siste uken. Over hodet ikke. Jeg har vært oppfarende, stresset og til tider urimelig sur. De stakkars menneskene rundt meg har virkelig holdt ut med en utakknemlig surpadde, og det til tross for at de har minst dobbelt så mye å gjøre som meg (de skal jo produsere avis i tillegg til alle intervjuene og opptaket).

En slitsom og lærerik periode er forbi, og jeg skal jobbe med meg selv og hvordan jeg kan bli en mer jordnær og behagelig person å jobbe sammen med. Jeg vil jo ikke være sur og urimelig.

Like fullt har jeg planer om å belønne meg selv litt, man må jo ha noe å glede seg til. I dag har jeg tatt med meg mine nye rosévinsglass hjem fra jobben, og i morgen skal jeg ri på hest, for første gang på nesten 2 år! Jeg gleder meg som et lite barn, det skal bli utrolig deilig å gjøre noe jeg kan, etter alt dette nye. Planen er at den lille belønningen, sammen med en god dose selvransakelse, skal gjøre meg til et nytt og bedre menneske i den kommende uken.

Den neste tingen jeg gleder meg til nå er å reise til Oslo neste uke. Jeg gleder meg til alt som skjer i denne og neste uke når jeg tenker nærmere etter, jeg er heldig!

Pling!

2009-09-01T15:49:00.001-07:00

Snurra min jord igen
För allt vi drömde en gång.

Step into my office, Baby!

2009-08-29T15:28:00.000-07:00

Her kommer noen bilder fra Under Duskens kontor i Lucasbygget. Det er her jeg henger for tiden, jobber, surrer, ligger på sofaen, leser, prater og ler. Vi ler mye, selv om jeg er skikkelig gretten i blandt. Alle holder ut med surmulingen, for de vet jo at jeg er glad i dem.

Nå har jeg jobbet/surret/ledd og fjaset på Lucas hele dagen, og alle tingene på to-do-listen er unnagjort. Deilig!

Nå har jeg vært på kontoret i tolv timer

2009-08-28T13:25:00.001-07:00

Jeg hadde en plan om å ta bilder av leiligheten slik at dere skal få se hvor jeg bor hen. Det ville blitt for dumt. Jeg bor jo ikke hjemme, men på kontoret. Fram til neste fredag kommer jeg til å være skikkelig dårlig til å prate i telefon, svare på mail og på sms. Det betyr ikke at jeg ikke er glad i dere, bare at jeg er ganske travel. Bedring kommer, bare denne hektiske uken er omme.

Da skal jeg flytte inn i huset mitt igjen, sove 8 timer hver natt og gå på skolen. Fram til da må dere ikke bekymre dere hvis jeg er opptatt og stresset, jeg liker jobben min altså!

All tomorrow´s parties

2009-08-19T13:17:00.000-07:00

Jada, voksenpoeng og kontor og alt sammen. Men jeg vil ikke ha det på meg at jeg ikke kan være barnslig nok til å ha en lampeskjerm på hodet. Jeg har nemlig ikke somlet meg til å ta bilder av leiligheten min til de som vil se. Lampeskjermen får holde for i dag. Nå har jeg ikke gjort en eneste praktisk ting siden 14-tiden. Ikke har jeg panikk heller, enda det må være mange gjøremål jeg har glemt/fortrengt. Velvet Underground og jeg (og sikkert Jonathan from Spotify) skal lese bok og drikke te i sengen for å lade opp til jobb på Tilbords i morgen. Selge noen glass her, og noen tallerkner der, det blir sikkert finfint.

I helgen skal jeg på seminar med de andre gjengsjefene på Samfundet. Vi skal til skogen, så det blir andre skogturen på kort tid. Ikke verst, selv om det betyr at jeg går glipp av Jonas Gahr som skal avlegge Samfundet en visitt. Jonas er virkelig en godbit, han ønsker jeg meg til jul.

Voksenpoeng!

2009-08-16T13:51:00.000-07:00

(Foto: Marius Nyheim Kristoffersen)

Denne helgen har jeg vært på tur i skogen. Alle de fine styremenneskene i Dusken har bodd på en hytte uten hverken vann eller kjøleskap, og like vel greit å kose oss. Vi har planlagt også, seriøse og viktige saker som skal gjøres og føres denne høsten. Men mest hygge, som seg hør og bør på tur.

I dag har jeg vært på kontoret. Jeg har svart på mailer og sendt ut innkallelser. Da jeg kom hjem vasket jeg hus og klær. Tørket støv til og med!

Jeg begynner å tjene meg opp mektig mange voksenpoeng kjenner jeg. For dem akter jeg å belønne meg selv med noe fint. Når opptaket av nye redaksjonsmedlemmer er over skal jeg nemlig få lov til å ta en ridetime på Reppe Ridesenter. Det er pokker så kostbart, men jeg akter å gjøre meg fortjent til det.

Lars Lillo, jeg trenger deg!

2009-08-10T14:14:00.000-07:00

Fotoredaktør Marius har en ting for Ida Maria, han vil ha henne kjederøykende i baksetet på sin imaginære Cadillac. Jeg har egentlig ikke noe behov for å ha Lars Lillo Stenberg i min imaginære bil. Men jeg trenger å være flink flink flink som i sangen. Og det skulle vært fint om det var litt kake igjen. At det var kake i det hele tatt. Man må ikke være best alltid, og det øver jeg meg på for tiden. Grundig.

Tankeyoga etter styremiddag.

2009-08-06T15:05:00.000-07:00

At jeg er heldig som får være med på så mye spennende, slik jeg tenkte på mandag, er en påstand jeg fortsatt kan stå for. Men jeg er allerede ganske sliten. Å ha to jobber (selv om det er jobber jeg liker kjempegodt) er ganske mye jobb for to armer og ett hode. Jeg skyver ting litt til side og plutselig kjennes det som alt bare flyter. Så kommer frykten for å glemme noe, frykten for at jeg ikke skal rekke å være mønsterstudent og perfekt gjensjef og rekke å gjøre yoga slik at jeg kan være et harmonisk, veltrent og trivelig menneske i en sunn kropp i en ryddig leilighet. Da setter jeg på Golden Cage med Whitest Boy Alive og prøver å tenke på et perfekt lykkelig øyeblikk, på en gang da alt ordnet seg.

Som å være 15 år og gjøre istand lærtøy og boks og utstyr til en ny ponni som er bare min. En ponni som var det flotteste jeg noen gang hadde sett, og som var en så stor lykke at jeg knapt kunne puste når jeg tenkte på den.

Som å være 17 år og være så forelsket at man glemmer å sove, glemmer å spise og glemmer å gå av bussen på rett stopp. Og bare vil kysse og danse og sove tett i en alt for trang seng.

Som å sitte ved et bål på en molo man har rodd til i en sprukken gammel robåt, se på et digert bål og kjenne at man får et stjålent innblikk i hvordan livet ville vært i en film.

Nå når jeg først er i gang kan jeg komme på sikkert hundre andre øyeblikk. Sommerfest med Dusken. Tordenmiddag i Kragerø. Nattbad i Ilsvika. 17.mai i storsalen. Å prate med pappa om konjunkturskifter over alt for mye kaffe. Å se hvor glad mamma blir av å snakke om hunden hun skal få seg. Nå er jeg ikke så sliten mer, for jeg kjenner at denne uken ganske sikkert føyer seg til rekken av gode minner.

Som deiligste Espen sier det: Jeg må ingenting, kan ALT!

Something old, something new.

2009-08-03T15:43:00.000-07:00

I dag morges kl.08:00 ble sommerferien min avsluttet for i år. I dag har jeg tatt i mot Duskens nye sivilarbeider, jeg har ledet mitt aller første mandagsmøte i redaksjonen og jeg har svart på noe som føles som en milliard mail om alt mulig rart. I går flyttet redaksjonen for alvor inn i nye lokaler på Lucasbygget, og arbeidet med første utgave av høstens Dusk er i full gang.

Nå har jeg nettopp satt Monokkelvillmannen på bussen, noe som effektivt røsket vekk siste rest av sommerferiefølelse. Å ikke vite sikkert når man får se sin aller kjæreste igjen har fortsatt ikke blitt en vane, selv ikke etter nesten 600 dager i denne byen.

Heldigvis har jeg lært meg å ikke tenke for mye på det, og heller være glad for at vi har fått masse tid og fine opplevelser sammen. Dessuten har jeg mye å glede meg til fremover. Hva den nye stillingen byr på utover høsten er jeg kjempespent på, og jeg skal (nesten) bare ta fag som virker veldig morsomme dette semesteret. Ingen tvil om at jeg er heldig!

Morgendagen bringer jobb både på Dusken og på Tilbords, og jeg gleder meg egentlig til begge deler.

Villmark.

2009-07-30T14:52:00.000-07:00

I dag våknet jeg og trodde det var søndag. Dét var det ikke.

Jeg våknet også av at telefonen min ringte. Det var Monokkelfabrikkdirektøren som hadde tilbragt 10 dager i villmarken og bestemte seg for å overraske meg med et besøk på vei hjem. Da var det ikke annet å gjøre enn å hoppe ut av pysjen og lage søndagsonsdagsfrokost til reisefølget på fem. Fabrikkdirektøren luktet bål og var skikkelig trøtt, så han sover nå.

Jeg derimot er våken og betaler regninger. Jeg har jobbet en god del, så det finnes penger til å betale både husleie, semesteravgift, reiseregninger, restskatt og kragerøturen. Men der stopper det. Femtiseks kroner og niogtredve øre skal berge meg fram til lånekassen finner det for godt å sende meg noe jeg kan spise. Det er jo skolestart snart, og jeg savner å være ti år og få nytt penal og nye klær og bokbind med hester på. Og lukteviskelær.

Nå blir jeg så sentimental at jeg må avslutte kjenner jeg. Sukk, lukteviskelær.

Workdays

2009-07-28T00:46:00.000-07:00

workdays by KarinaN featuring 1928 jewelry

Gratulerer med dagen i går, kjære Ragnhild! Jeg skulle så gjerne vært der, på det som sikkert var tidenes mest glamorøse fødselsdagsfeiring. Vit at du var i mine tanker hele dagen mens jeg jobbet.

Her går det i kniver og gafler for tiden. Noen tekopper og lysestaker blir det også. Det er for så vidt helt greit, siden lommeboken min har satt seg på bakbena. Ellers leser jeg Audrey Hepburns neck av Alan Brown og drikker peppermyntete. Første mandagsmøte i Dusken er 3.august, og jeg gleder meg masse.

God morgen!

2009-07-24T00:00:00.000-07:00

Nå spiser jeg frokost mens jeg hører på Marie Fredriksson, som Annik minnet meg på i Kragerø, og leser D2. Egget mitt ble litt ødelagt da jeg slapp det ned i gryten, og dermed har jeg den perfekte unnskyldning for å måtte legge av Hardangerbestikk sitt nye eggesett når jeg kommer på jobb etterpå. Alt er utrolig bra nå, og jeg gleder meg til å gå på jobb. Planen er at høsten skal fortsette å være presis like bra som denne sommeren.

Jeg- En fremtidig valgforsker?

2009-07-21T05:40:00.000-07:00

Arne Strand kommer i denne artikkelen med noen teorier som jeg finner utrolig interessante.

Det er ingen tvil om at høstens stortingsvalg ikke vil likne noe vi har sett tidligere, og at valgforskerene kommer til å få noe å bryne seg på når de skal forsøke å forklare hvilke faktorer som spiller inn. Det punktet som interesserer meg aller mest, er spørsmålet om hva som skjer med Høyrevelgerene. Selger de sjelen sin til Frp, eller innser de at de nok har flest felles verdier med AP?

Jeg skal se den nye Harry Potterfilmen i kveld, og kan ikke annet enn å tenke på kampen mellom det gode og det onde, når jeg ser Strands spådommer om topartisystem.

Hei Mamma!

2009-07-19T07:54:00.000-07:00

(Photobooth er gøy: Morfar til høyre)

Håper dere koser dere i Tyrkia. I dag har jeg drukket masse kaffe sammen med Morfar, og forsøkt å forklare ham hvordan han skal kopiere tekst fra et dokument og inn i en mail til Washington. Det spørs om den kommer frem, men vi hadde det veldig hyggelig.

Idyll

2009-07-18T07:52:00.000-07:00

Nå sitter jeg i stuen i det fantastiske Kragerøhuset. Utenfor er det herlig sol, og en frisk bris. Frode og Espen spiller sjakk på terrassen, mens jeg og Erika koser oss med hver vår bok. Jeg er snart ferdig med Norwegian Wood. De andre er inne i Kragerø by og kjøper reker til kvelden. Vi har vært her i under et døgn, men allerede har vi badet masse, spilt badminton, danset masse og drukket masse vin.

Alt er så fint her at jeg knapt vet hvor jeg skal gjøre av meg. Stuen ser ut som den er plukket rett ut av en Laura Ashley-katalog, hagen er full av fantastiske rosebusker og utsikten er så uendelig fin at man blir helt tom i hodet. Vi er 15 personer, og alle er deilige mennesker som bidrar til god stemning. Ingenting haster, og alt er bare behagelig. Alle sommerferier burde være som denne.

Hjemme igjen: Feriefølelsen nekter å slippe taket, og for første gang på sikkert et halvt år er jeg fullstendig uthvilt. De deilige bildene som Espen har tatt får tale for seg selv. Jeg har ikke ordforråd til å beskrive turen slik den fortjener.

Utsikt fra lillehytten

Annik ved bassenget

Fine-Tine

Ola, Anders og Jakob

Paradishuset

Foto: Espen Kvark Kvernberg

I dag skal vi drikke en stor milkshake på deling.

2009-07-10T06:12:00.000-07:00

Hvis du tenker på polkadotter, og jeg tenker på griser. Så tenker vi på polkagriser.

Lånebøker og gjøremål

2009-07-08T04:08:00.000-07:00

Det ble fryktelig vanskelig å velge. Dette er de bøkene som fikk bli med hjem:

- Norwegian wood, Haruki Murakami

- Audrey Hepburns neck, Alan Brown

- Mansfield Park, Jane Austen

- Israel-Palestina: konflikten sett fra begge sider, Dan Sherbok & Dawoud El-Alami

Dette er de tingene jeg må gjøre før jeg kan begynne å lese (å ha fri betyr jo egentlig bare at man må gjøre alle de tingene man aldri har tid til å gjøre ellers):

- vaske gulv

- vaske klær

- sende en haug mail, og ta et knippe telefoner

- jogge

Bibliotekmorgen

2009-07-08T00:32:00.000-07:00

I dag våknet jeg så tidlig som kl.07:00, og følte meg for en gangs skyld fullstendig uthvilt. Jeg vil faktisk dra det så langt som å si at jeg var morgenfrisk!

Mens jeg var i gang laget jeg like godt en stor frokost med ferske rundstykker, en kanne kruttsterk kaffe og smoothies til meg og Kristin. Jeg har fri i dag, og for så vidt også resten av uken, og kan bruke tiltakslysten som trenger seg på til hva jeg vil. Men hva?

Glamourbibliotekaren ga meg svaret, jeg skal selvsagt på biblioteket. Når jeg sist leste en skjønnlitterær bok kan jeg knapt huske, og nå skal det sannelig bli andre boller!

En hel haug med deilige, eventyrlige, smarte og velskrevne bøker skal lånes. Deriblandt Tilværelsens uutholdelige letthet og Den fjerde regelen, og kanskje Hamsuns Pan.

Jeg elsker bibliotek!

Forandring fryder

2009-07-07T12:44:00.000-07:00

FØR:
ETTER:Det ble så varmt, så tidkrevende og kjedelig. Så jeg fikk det like godt klippet av. Litt skummelt, men veldig deilig.

Long summernights/ Mitt liv er førsteklasses

2009-07-07T12:30:00.000-07:00

Det begynte med at eksamenstiden gikk fullstendig i ett, og skole var det eneste jeg kunne tenke på fra morgen til kveld. Så var det hele plutselig over, og ferieapatien tok fullstendig overhånd.

Dermed også lite blogging, selv om det ikke har manglet fine hendelser å fortelle om.

Jeg har:

- Vært på styretur på Hitra/Frøya. Nydelig!

- Vært en liten tur i Oslo, men ikke rukket å se halvparten av de jeg ville se.

- Feiret st.hans på en liten molo ute i vannet,stort bål og folk som spilte saksofon og munnharpe.

- Flyttet til ny leilighet sammen med fineste Kristin. Med god hjelp fra Mamma og Siri.

- Sovet under åpen himmel ved Kobberdammen. (og blitt spist opp av knott).

- Nattbadet mange ganger.

- Vært på vitensenteret og følt meg som et barn igjen.

- Hatt endeløse rekker av slabberaser med kaffe, med whisky, med iskrem og arme riddere.

Jeg har dessuten rukket å nesten bli litt brun, møblere rommet mitt noenlunde, og klippet av meg det lange håret. Fremover skal det blogges flittigere.

Jeg leser Postsecret hver søndag. Denne fikk meg til å smile.

2009-05-24T07:50:00.000-07:00

"Hun hadde en hatt, han hadde bukseseler. De møttes på et fyr, og spiste en oliven. Dagen etter flyttet hun inn, og etter tre uker kjøpte de seg en gris."

My little pony!

2009-05-21T13:17:00.000-07:00

I en av mange lesepauser kom jeg over dette blogginnlegget, og kunne selvsagt ikke annet enn å drømme meg bort. Den utrolig tøffe ponnien har samme farge som vidunderlige Henrik. Alt i alt er det nok like greit at ting ble som det ble med meg og Henrik, for vi har det jo veldig fint der vi er i dag begge to. Men savnet etter en ponni som venter på bare meg og humrer og knegger og koser, dét blir nok aldri helt borte.

Kanskje er det bare fordi jeg er møkk lei av å lese, men en tur på hesteryggen frister veldig akkurat nå! Minst en gang i løpet av sommerferien må jeg få til en ridetur, ellers blir jeg vill og gal. Ingenting er deiligere enn den frihetsfølelsen man får av å galoppere i skogen om sommeren. Kanskje aller helst på sin egen ponni. Men det er såpass urealistisk for øyeblikket at jeg får nøye meg med å låne en. En liten og kanskje litt tjukk ponni. Noen som har en til utlån?

What a wonderful surprise!

2009-05-20T04:36:00.000-07:00

This post is in english so that amazing Sigrún can read it as well. After returning from my exam, which at best can be described as qualified guessing, I stopped by the mailbox. Expecting only to find a very large phone bill, it was the best surprise ever to find a package from Iceland! I ran inside to open it, and found the cutest icetray I´ve seen. It makes little diamonds to put in your drink or limonade. Sigrún knows her glamour! The gift came with an absolutely beautiful card that will go on my wall so that I can see it every day. Good old fashion penpals are a blessing, I love it when someone takes the time to send handwritten messages by good-old snail-mail. I imagine Sigrún in her always adorable vintage dresses walking tip-toe to the mailbox, or maybe riding her white icelandic horse. You definitely made my day, Sigrún!

Oransjeteori?

2009-05-18T23:19:00.000-07:00

Det er eksamen i organisasjonsteori/personalpsykologi i morgen. Jeg skal være på skolen i hele dag, men er egentlig ikke så veldig motivert. Ikke en gang det at alt på skrivepulten min matcher har noen positiv effekt. Jeg vil ut i solen!

Nu klinger igjennom den gamle stad

2009-05-18T04:26:00.000-07:00

Trondheim disket opp med strålene sol og nesten 20 grader på nasjonaldagen. Avsiredaksjonen disket opp med champagnefrokost og masse godsaker i Ilaparken før vi skulle gå i borgertoget. Varmen var gjennomtrengende for alle bunadskledte, men det var like vel utrolig fint å gå under Duskens røde fane og synge "Nu klinger!".

Siden det var min første offisielle dag som daglig leder var jeg og redaktør Christian invitert på styremottagelse på studentersamfundet. Styret på samfundet, både det gamle og det påtroppende, serverte sprudlevann og en lekker buffet. Jeg syns sånne tilstelninger er litt skumle, så det var en lettelse da festmøtet i storsalen skulle begynne. Festmøtet på 17.mai er fast dato for maktovertakelse for samfundetstyret. Det var et kjempefint arrangement med flinke innledere og mange tårevåte talere. Jeg måtte gråte litt jeg også, da et kor sang "Til ungdommen".

Etter møtet var det marsipankake og styrepils på Samfundet, men da var jeg allerede så trøtt at det holdt med et glass vann og litt mingling. Jeg stupte i seng og sovnet med et smil om munnen. Hvis hver 17.mai i Trondheim er slik, gleder jeg meg allerede til neste!

(Nå tror sikkert dere at jeg bare er på fest og moro hele tiden her oppe, siden jeg bare skriver om det. Men sannheten er at hverdagen min for tiden ikke er mye å skrive hjem om. Det er joggetur om morgenen, lesesalen hele formiddagen, og møter angående dusken hele ettermiddagen. På onsdag er det første eksamen, og det skal egentlig bli deilig. Ventetiden før eksamensperioden starter for fullt er alltid verre enn selve eksamen.)

Den vidunderlige sommerfesten

2009-05-10T04:30:00.000-07:00

På fredag var det duket for den årlige sommerfesten til Under Dusken. Katrine hadde stilt den deilige slottshaven utenfor Kråkeslottet til disposisjon. Det var satt opp en diger grill, langbord og havepaviljonger pyntet med små kinesiske lykter. Paviljongene kom godt med da alle de 62 feststemte gjestene måtte søke ly mot en voldsom skur. Heldigvis varte ikke skuren så alt for lenge, og det ble stor jubel da solen kastet glans over feiringen.

Og en feiring uten like ble det! Jeg var så glad at jeg måtte smile hele tiden og bare hadde lyst til å klemme alle. Maten var deilig, og alle gjestene var enda deiligere i sine fine antrekk. Det var taler og tablåer til ære for damene, herrene og Torgeir (sivilarbeideren vår). Den Frie Radikaler - Duskens mer interne motstykke, ble delt ut til stor begeistring. Men ikke til like stor begeistring som jentekalenderen, som etterlot den mannlige delen av selskapet i ekstase. Den magiske stemningen ble hevet ytterligere av en tryllekunstner, som imponerte til og med de mest skeptiske. Så ble det delt ut diplomer og små hester med vinger til alle som skal forlate oss etter sommeren. Ikke et øye var tørt, og jeg var ikke noe bedre selv. Det ble et tårevått øyeblikk da jeg måtte komme frem og klemme Hege, som jeg tar over stillingen fra. Hege er så utrolig dyktig, og det kommer til å bli veldig rart å stå på egne ben i hennes sko til høsten.

Da mørket senket seg over slottshaven var det tid for å komme seg til Studentersamfundet, der vi skulle danse ut i de små timer. Rett før redaksjonen begynte å bevege seg, sluttet også Ola seg til følget. Han hadde tatt bussen fra Oslo for å være hos meg i helgen. Ingenting var bedre enn å kunne ta veien hjem fra den mest vidunderlige festen jeg har vært på, sammen med den fineste kavaleren jeg vet om.
( Foto: Asbjørn Hammervik Flø)

2009-05-04T13:05:00.000-07:00

Endelig! Duskenjentenes hemmelige prosjekt går i trykken i dag. Tidenes mest gjennomførte og brennheite pinup-kalender skal lanseres til sommerfesten for vår stolte avis. Alle fotoseansene har gått som smurt, alle locations har vært tipp-topp og ikke minst har alle modellene gitt hundreogti prosent innsats. Et prosjekt det har vært en fryd å holde på med, og utrolig vanskelig å holde hemmelig for nysgjerrige gutter som er gode på gravende journalistikk.

I morgen kommer sesongens siste utgave av vår Dusken ut, og eksamenskjøret kan for alvor ta til. Men innimellom strevet får jeg en sjanse til mer moro med foto. Veronica vil ha meg med i en oppgave hun gjør for NKF, som modell for noen retroinspirerte bilder. Selvfølgelig sa jeg ja på flekken, jeg begynner virkelig å trives foran kamera. Og ikke minst trives jeg godt i vintage-klær! På ønskelisten for sommeren står en skikkelig femtitallskjole og en ny stråhatt.

(Bildet i den nye headeren er fra fotoseanse i høst, en motereportasje for Susan Jamtøy som er fotograf for Dusken. Verdens søteste jente, og en ekstremt dyktig fotograf!)

Proletarparty og pannekaker

2009-05-01T07:56:00.000-07:00

I riktig 1.mai-ånd inviterte Asbjørn og gjengen til Proletarparty i kollektivet på Ila. Det røde flagget ble heist. Klassemessig korrekt påkledning, proletarviser og appeller sto på dagsorden. Det hele med en lett syrlig undertone, selvsagt. Jeg slang på meg en liten rød sommerkjole for å feire dagen og det deilige været, og gikk som Maos lille røde.

Det hele gikk lystig for seg, men da det begynte å tynnes i rekkene kjente vi fremdeles behov for spenning. Som sagt så gjort, vi satte kursen for Ilsvika. Vonde steiner, ekkel tang og kaldt vann til tross, en dukkert var forfriskende. Dessuten kan jeg nå skryte av årets første sjøbad! Det hele ble ikke verre av at det var pannekaker på gang da vi returnerte fra nattbadet. Å nyte rosa soloppgang med pannekaker, mocca og Lillebjørn Nilsen er definitivt oppskriften på en lykkelig 1.maifeiring.

Running up that hill

2009-04-30T02:36:00.000-07:00

Takk og pris for smoothies! Nå sitter jeg med en bringebærsmoothie i den ene hånden, og en kopp grønn te i den andre. Skikkelig påfyll av energi etter morgenens joggetur. Været er utrolig deilig fremdeles, og jeg har blitt bitt av joggebasillen igjen. Dagen blir utrolig mye bedre når jeg har fått løpt av meg trøttheten. Ikke minst er det nødvendig å starte morgenen med litt tid til å koble helt av nå som jeg har tusen ting jeg må tenke på.

Erfaringsoverføringen til min nye stilling i avisen er i full gang, det er kurs og møter hver eneste dag. Eksamen nærmer seg med stormskritt, og lesesalen er så alt for lite fristende. Prosjekter høyt og lavt, og mye nytt å ta inn på en gang. Jeg får klamre meg til at DN hevder at hestejenter blir gode ledere. Om ikke annet kan jeg skilte med en særdeles høy kompetanse innen servietter til konfirmasjonsbordet. Du hellige jul, for et sirkus!

Men dere kan ta det helt med ro, jeg får i meg 5 om dagen. Min trofaste blender er absolutt et av mine bedre kjøp til kjøkkenet (og for tiden den eneste kjøkkenredskapen som er i bruk). Dessuten har jeg investert i en stor boks med multivitamin med Omega 3, 6 og 9. Hva angår søvntimer derimot, og antallet kaffekopper. Det er tall jeg helst vil holde for meg selv.

Polkadotbikini

2009-04-25T08:34:00.000-07:00

Mens alle de andre "barna" er opptatt med eks-russefest og forberedelser til kveldens 90-tallsdisco har jeg brukt dagen til noe nyttig. Russetiden har bestandig interessert meg midt på ryggen, og etter et halvveis forsøk på å late som jeg likte både min egen russetid og fjorårets oppstyr fant jeg ut at årets strategi skulle bli en fullstendig boikott.

Boikoten ble en suksess uten like! Jeg har rukket å vaske huset, jogge en lang tur og sole meg på terrassen i bikini (det er sol og 15 varmegrader i dag herlig!). Solingen ble kombinert med å komme ajour med pensum, noe som betyr at jeg kan late meg i hele kveld. Dessuten skal jeg bruke mye tid på å beundre mitt nye solskille i speilet.

Full timeplan

2009-04-22T14:13:00.000-07:00

I dag har jeg vært med på mine første møter sammen med nåværende daglig leder i Dusken, Hege. Hun har fortalt meg masse om hvordan hennes hverdag ser ut, og hvilke oppgaver som blir i fokus til høsten, og det er sannelig ikke lite!

Men en treningsøkt sammen med Hilde klarte jeg å skvise inn i planen. Hun skal inn i brudekjolen sin om bare 3 måneder, og når hun har så god motivasjon smitter det over på meg også. Mer brudesnakk ble det på jobb i kveld, Tilbords har nemlig hatt bryllupsmesse! Det var utrolig hyggelig som alltid, og alle de søte parene som satte opp ønskelister gjorde arbeidskvelden til rene festen. Selv om jeg ærlig må innrømme at mange har motbydelig dårlig smak. Det eneste rette serviset i mine øyne er jo det stilrene Figgjo Verde, selv om jeg er ganske alene om å ha den meningen. (Men se på bildet da, er ikke det tidenes fineste sausenebb??)

Ikke nok med at planleggeren min er smekkfull og tyter over av små post-its på alle sidene. Nå skal jeg mest sannsynlig flytte også, det skal jeg finne ut mer om på fredag. Og kronen på verket: I morgen skal jeg på jobbintervju med NRK P3! Alle mine drømmer går i oppfyllelse for tiden.

Nye utfordringer!

2009-04-20T15:37:00.000-07:00

Jeg feirer med oliven etter en hektisk, men helt fabelaktig dag. I dag ble det kungjort i redaksjonen at jeg får bli daglig leder i Dusken til høsten. Jeg er sprekkeferdig av stolthet, og syns det er helt vanvittig at lille jeg skal få jobbe sammen med det utrolig dyktige styret vi har.

Jeg fikk vite det i går, men har så vidt greid å holde det hemmelig til kveldens møte. Hjelp! Og Hurra!

Tiden går fort!

2009-04-17T03:24:00.000-07:00

Nå sitter jeg på bussen til Trondheim etter et par hektiske dager. I anledning fødselsdagen til Monokkelfabrikkens øverstkommanderende har jeg fått meg en svipptur til hovedstaden.

To deilige dager, som har fått meg til å innse hvor fort tiden har gått, og hvor utrolig mye jeg har rukket å oppleve. Trondheim har faktisk vært hjemmet mitt i over 600 dager nå.

Internett på bussen gir meg heldigvis mulighet til å ta igjen mye jobb og skole.

Dessuten har jeg fordypet meg helt i Tines nye prosjekt The business for peace foundation. Et fantastisk initiativ, med et tema som bare blir viktigere og viktigere. Etisk forsvarlige bedrifter og fornuftig handelspolitikk går hånd i hånd på veien mot en bedre fremtid!

Business for Peace holder konferanse og deler ut The Oslo award i Rådhuset i Oslo 14. mai i år. Prisen går til en foretningsperson som har utmerket seg spesielt innen etisk og sosialt forsvarlige handelsinitiativ, som aktivt har bidratt til å styrke forholdet mellom fred og handel.

Jeg håper på muligheten til å dra nedover, for dette er en konferanse som virkelig har vekket min interesse. Masse spennende foredragsholdere fra hele verden, og ikke minst; muligheten til å se Tine igjen. En solstråle av en jente, som jeg møter så alt for sjelden.

Fairy-cakes

2009-04-13T07:38:00.000-07:00

Dette cupcakedesignet gjør meg utrolig glad. Synet fyller nesen min med muffinsduft øyeblikkelig, og jeg begynner å drømme om å servere nydelige eftermiddagste og hjemmebakte kaker med sjarmerende rosa glasur og flerfarvet strøssel. Det hele må selvsagt utføres iført et slikt forkle, og i et pinlig velmøblert rosa dukkehjem.

(Jeg vil selvfølgelig ikke ha det slik konstant, ettersom jeg mistenker at det kunne bli en ganske kvalmende livsstil. Men fint å dagdrømme om!)

Ventetid

2009-04-13T05:43:00.000-07:00

Min kjære tekanne har holdt meg med selskap i skriveprosessen. Jeg fikk den til tyveårsdagen av min nydelige barndomsvenninne Karin Maria.

Nå har jeg nettopp sendt avgårde søknaden. Etter å ha brukt hele den solfylte påskedagen innendørs over macen fant jeg ut at nå måtte den bare være ferdig. Litervis med te, fire knekkebrød og en skål med moccabønner gikk unna i prosessen. En lettelse å være ferdig, men hva gjør jeg nå? Det er nok av husarbeid, fødselsdagsgaver og brevskriving å henge fingrene i mens jeg venter. Men først skal jeg løpe meg en lang tur for å få ut rastløsheten og spenningen!

Søknad til drømmejobben

2009-04-12T08:55:00.000-07:00

Nå sitter jeg og skriver søknad til en jobb jeg har tenkt på siden juletider. Stillingen er en unik mulighet og noe jeg virkelig kunne tenke meg å bruke tid på. Å få jobbe med et produkt jeg har tror på og med fantastiske kreative og engasjerte mennesker. Jeg blir helt svimmel bare av tanken, for det er så flott.

Så gjelder det bare å få alle tanker og visjoner ned på papiret. Kryss fingrene for meg!

Pling!

2009-04-12T02:32:00.000-07:00

Dette er vekkerklokken min Mr.Dulton. Han er den perfekte vekkerklokken for late feriemorgener. Han lager koselig tikking og passer nydelig inn med resten av interiøret, men ringer han? Neida. Han plinger litt når man rister på ham, men uansett hvor mange knapper jeg vrir på vekker han meg aldri. En riktig gentleman!

Cap ou pas cap?

2009-04-11T12:20:00.000-07:00

Jeux d´enfants er et kunstverk av en film. Deilig fransk dialog, herlig leken handling og akkurat passe dramatisk. Tilsett en liten karusell, en god dose Edith Piaf og et dryss av hverdagsmagi. En film som rører meg like mye hver eneste gang.

Ballonger og sprettballer

2009-04-11T04:31:00.000-07:00

Visst må dette være den vakreste reklamen i hele verden? Selv i jungelen av forstyrrende reklamer dukker det i blandt opp små perler. Som denne! Nå er jeg på vei til en kaffeavtale med fotograf Toril og layoutesigner Kristin, for å legge planer til vårt hemmelige, magiske prosjekt.

Selvfølgelig med min faste Miss Dior Cherié bak øret. Nå mangler jeg bare ballonger.

Pent og pyntelig

2009-04-10T10:01:00.000-07:00

Nå har jeg tent vaniljelys og satt på NRK-Alltid klassisk på badet, så alt er lagt til rette for at jeg kan bli søt og anstendig. Planen for i kveld er et lite selskap på Rosenborg.

Snøklokker

2009-04-10T08:40:00.000-07:00

Disse fant jeg da jeg var ute på en liten tur i dag. At snøklokker lukter så deilig hadde jeg helt glemt. Hele soverommet dufter fantastisk!

Kjære Ragnhild!

2009-04-10T08:16:00.000-07:00

Det er lenge siden vi snakket sammen nå, så dette innlegget er til deg.

Jeg har det veldig fint for tiden, selv om jeg desverre ikke kommer til din by denne påsken. Hvis du lurer på hvordan jeg har det, så ser påsken min slik ut. Jeg bruker den deilige notatboken fra deg hver eneste dag, og snart er den helt full av visdomsord og små strofer av glede. En dag det er sol skal jeg skrive de fineste på mitt aller beste brevpapir og sende dem til deg.